Yogafilosofi_forside_1024x1024.jpg

YOgafilosofi

Selve målet med yoga er å ta kontroll over eget kroppslig og mentalt liv, og at slik kontroll leder til fred. En yogapraksis innebærer en bevisstgjøring av etiske og moralske holdninger, trening av pust og fysiske stillinger, samt trening av bevisstheten. Med utgangspunkt i Yoga Sûtras, som regnes som grunnteksten i yoga, består yoga av 8 "lemmer". Teksten under er ment å gi en svært forenklet beskrivelse av disse. En studie av yogafilosofien er anbefalt for å gi en dypere forståelse.

- Yama; Moralske retningslinjer innen yogaen som hjelper oss til å finne en tilstand av balanse med den ytre verden (møte med andre mennesker og ting utenfor oss selv).
- Niyama; Etiske retningslinjer innen yogaen som hjelper oss til å finne en tilstand av balanse med den indre verden (ens egen person og formål i livet).
Âsana; Stødig og komfortabel fysisk stilling.
- Prânâyâma; Utvidelse av pusten.
- Pratyâhâra; Tilbaketrekking av sansene.
- Dahrânâ; Konsentrasjon, introspeksjon og ensrettet mentalt fokus.
- Dyhâna; Kontemplasjon, refleksjon og meditasjon.
- Samâdhi; En tilstand av oppvåkning til sannhet,
 

I vesten har de mer moderne yogaformene fått stor plass, og spesielt yogaformer som fokuserer på treningen av de fysiske stillingene (en praksis av âsana). Som det kommer frem i oversikten over er denne praksisen kun én av totalt åtte lemmer. I den klassiske yogaen (som beskrevet i Yoga Sûtras) er de to første lemmene helt sentrale elementer og utgangspunktet i enhver yogapraksis. Under gis en forenklet forklaring av hva yama og niyama innebærer og kan forstås som yogaens 10 bud.

Yama - 5 moralske retningslinjer

1. Ahimsa - Ikke-vold
Ahimsa blir som regel oversatt til ikke-vold, men det dreier seg om mer enn å ikke slå. Medfølelse og respekt for alle levende vesener er mer korrekt. Følger man Ahimsa-prinsippet unngår man å påføre ikke bare mennesker men alle andre levende vesener unødvendig skade og smerte. Ahimsa handler blant annet om å være ren i sin omtale og ordlegging om andre, og hvordan du tenker om andre. Det kan også omfatte miljøvern ved at vi behandler naturen med hensynsfullhet og respekt. Man bruker gjerne Ahimsa-prinsippet til å utvikle godhet, tålmodighet og toleranse, ikke bare mot andre, men også mot en selv. Velg vennlige tanker fremfor uvennlige. Med andre ord handler det om godhet. Godhet på alle plan, inni og utenpå. I det virkelige liv er ikke dette konstant, men har du et ønske om å leve i takt med din yogapraksis må du strebe etter å etterfølge dette prinsippet.

2. Satya - Sannhet 
Ved å leve på forestillinger og illusjoner (f.eks. tanker om oss selv) som vi ikke prøver ut, kan livet hvile på løgner. Disse løgnene kan begrense oss eller føre til urealistiske forventninger. Dette trinnet handler om å bryte vante mønstre, vaner og fortrengninger og virkelig undersøke sannheten om oss selv. Hva vi tror på, mener og ikke minst føler. En slik selvrefleksjon kan ta oss til dype lag av bevisstheten, til vonde minner fra barndommen og fortrengte følelser. I yoga kan meditasjon være et nyttig verktøy i dette arbeidet, men bør ikke brukes som et terapeutisk verktøy ved ubearbeidede traumer. Er dette tilfelle bør man oppsøke profesjonell hjelp. 

Å si sannheten for enhver pris kan også være skadelig. Så før man sier eller skriver noe kan man kanskje spørre seg selv tre spørsmål. Er det nødvendig, er det skadelig og er det sant? 

3. Asteya - Ikke-begjær
Dette trinnet handler blant annet om å ikke begjære noe som ikke er vårt. I vårt samfunn er dette en utfordring. Vi får innsikt i andre menneskers «lykke» på sosiale medier og vi får hele tiden beskjed om hva som er bra for oss, hva vi trenger og hvordan vi bør se ut. I et slikt samfunn er det lett å ønske seg alt det man ikke har og vi risikerer å leve i en vedvarende tilstand av utilfredshet. På yogamatta kan vi øve oss på dette trinnet ved akseptere oss selv der vi er. Akseptere våre egne begrensninger og arbeide med takknemlighet for det vi har og det vi er.

Asteya handler også om å ikke stjele. Å la være å forsyne oss av det som ikke frivillig blir gitt til oss. Eksempler kan være å ikke stjele av andres tid ved å komme for sent eller å la være å stjele andres ideer uten å anerkjenne det.

4. Brahmacharya - Avholdenhet
I de klassiske yogatekstene handler brahmacharya om praksis av sølibat. Det hevdes at avholdenhet i handling, tale og sinn skal gi stor kraft både fysisk og mentalt. I din yogapraksis kan brahmacharya handle om måtehold. Du kan arbeide med en bevisstgjøring av hvordan du, gjennom tanker, ord og handlinger, bruker din energi. Hvor retter du energien din? Gir dette deg energi, eller tapper det deg for energi?

For å bruke energien på en balanserende måte er det helt avgjørende å lytte til kroppens behov. Du må arbeide med å lytte til deg selv og klare å kjenne etter hva du trenger til enhver tid. I yogapraksisen på matta kan dette trinnet handle om at du justerer øvelsene etter dine behov. Du kan utføre øvelsene på en roligere og mykere måte, eller du kan invitere inn mer kraft og styrke.

5. Aparigraha - Ikke-tilknytning
“It’s dark because you are trying too hard. Lightly child, lightly. Learn to do everything lightly. Yes, feel lightly even though you’re feeling deeply. Just lightly let things happen and lightly cope with them.” - Aldous Huxley

Dette trinnet handler blant annet om å være helt og fullt tilstede i handlingene dine uten å tenke på utfallet. La ikke resultatet være motivet for handlingene dine! På matta handler det om å praktisere uten å hefte deg ved tanken om at du skal oppnå noe. Det handler blant annet om å frigjøre deg fra ideen om at du skal bli en bedre utgave av deg selv.
 

Niyama - 5 etiske retningslinjer

1. Saucha - Renhet
Å forstå kroppen som sjelens tempel - Dette trinnet handler om å ta vare på kroppen gjennom renslighet, trening, balansert livsstil og sunn mat. 
Renhet omfatter også tanker og følelser. En bevissthet om hva som slippes inn av sladder og negative opplevelser. Vi styrer til en viss grad våre egne tanker, og vi har et valg i hva slags tanker vi ønsker å dvele ved og gi energi til. 

2. Santosha - Tilfredshet
Santosha handler om å kultivere en livsinnstilling av tilfredshet. Uansett omstendigheter handler det om å se glasset som halvfullt i motsetning til halvtomt. Tilfredshet er noe du skaper. I yoga får man rom til å reflektere over sin egen livsinnstilling, man får rom til å reflektere over hvilken historie man skaper. Hvilken historie skaper du? Neste gang du praktiserer meditasjon, eller øver på en stilling, forsøk å lytte til hvilken historie du forteller deg selv. “Dette er for vanskelig, jeg klarer det ikke”, eller “Dette er vanskelig, hvordan kan jeg møte det i dag?“ Måten du tilnærmer deg praksisen på er ofte en refleksjon av hvordan du tilnærmer deg livet.

3. Tapas - Disiplin
Tapas er en praksis i yoga som handler om disiplin og viljestyrke. Helt grunnleggende handler det om å gjøre noe du kjenner motstand mot, men som vil ha en positiv virkning på livet ditt. Når viljen står i konflikt med sinnets ønsker skapes en friksjon og det tennes en indre ild som lyser opp i det ubevisste og brenner ned mentale og fysiske «urenheter». Tapas transformerer og renser oss. Praksisen utvikler bevisstheten og evnen til å ta kontroll over ubevisste impulser og handlinger. Arbeidet med Tapas bygger opp viljestyrken til å bli mer dedikerte i yogapraksisen.

4. Svadhyaya - Selv-studium
Dette trinnet handler om selvstudier og innebærer studier av tekster som formidler selverkjennelsefilosofi, slik som yogafilosofien gjør. Det er anstrengelsen vi gjør for å bli kjent med og forstå den vi dypest sett er.

Hvordan arbeide med svadhyaya i hverdagen? Du kan lese filosofiske tekster som inspirerer deg og som stiller universelle spørsmål. Du kan innføre en jevnlig yogapraksis av yamas og niyamas, asanas, pusteøvelser og meditasjonsøvelser, og observere deg selv i praksisen. Gjenkjenn når du er i harmoni med dine verdier og mål og når du ev er i direkte konflikt med deg selv. Etter hvert kan du også ta med deg praksisen av svadhyaya inn i hverdagen utenfor yogamatten.

5. Ishvara Pranidhana - Overgivelse
Dette trinnet er kanskje det vanskeligste trinnet å praktisere. Det handler om å overgi deg til noe større enn deg selv. Kall det gjerne Gud, eller universets bevissthet. Det er ikke snakk om å gi opp, men å bruke kreftene og energien på en mer hensiktsmessig måte. Det handler om å kultivere en dyp tillit til at det blir som det skal bli.

«Når stormen først kommer nytter det ikke å stoppe bølgen, vi kan bare lære oss å surfe» (Jon Kabat Zinn). Overgivelse handler om en aksept og tillit til livets ytterpunkter og motsetninger. Livet svinger mellom oppturer og nedturer, og ved å praktisere overgivelse blir det lettere å være med på reisen hvor den enn måtte føre deg. Hver dag gir deg en sjanse til å praktisere overgivelse, hvert pust, hver enkelt handling. Vi kan velge å holde fast, i det gamle, det trygge, eller gi slipp, kanskje bare for en stund, kanskje flyte noen meter lenger ned, for så å finne fotfeste igjen.

På matten kan du praktisere overgivelse ved å ha tillit. Overgi deg til øvelsene og kjenn at ting du bærer på kan få lov til å slippe taket. La utpusten hjelpe deg til å gi slipp på spenninger, smerte, frustrasjon og sinne. Kjenner du på gråt, la den komme. Unngå å kjempe imot, og overgi deg til det som er i øyeblikket. Tillat deg å vende blikket innover og se på alt som finnes der, uten å dømme.

Til inspirasjon og ettertanke...

Må yogapraksisen gi deg ro og fred i sinn, tale og kropp.

OM shanti shanti shanti